No er det snart klar for ny brass-tevling i Grieghallen, og vi er i full gang med å øve inn vårt repertoar.
I år er vi så heldige at vi har fått Howard Snell til å dirigere oss. 
Howard Snell var dirigenten som tok Eikanger-Bjørsvik Musikklag fram til sine to EM-gull på 80-talet, og som har inspirert ein heil generasjon musikarar og dirigentar gjennom sit arbeid. Howard var sjefsdirigent for for Eikanger-Bjørsvik fram til 1999, og hadde nyleg eit prosjekt som du kan lese meir om her.
Howard Snell har mellom anna har vore principal trompet i London Symfoni Orkester (LSO) og mykje, mykje meir.
At han er på alder med pensjonistar er det ingen som kan merke. Han er like sprek som før og deler villig si innsikt og råd & tips, i tillegg til å sette standarden for det musikalske uttrykket.
Mange av medlemmane i Bjørsvik har tidlegare spelt i Eikanger-Bjørsvik då Howard var dirigent der, så det var god kjemi allereie frå fyrste takt. Vi gledar oss til spele repertoaret i Grieghallen.
Fredag 5. februar klokka 20.30
Pliktnummer:
Searching for light, «variations for brass band» av Stig Nordhagen
Frå notebutikken.no: «I dette verket er variasjonsformen brukt som en måte å tematisere likheter og forskjeller. To tilsynelatende uforenlige motsetninger belyser og forsterker hverandres egenskaper og beskaffenhet gjennom kontraster og avbrytelser. Mørke og truende krefter rivaliserer med håp og lys om å være det dominerende element. Lyset farges av metalliske og lyse klanger, men kan også forstås som et bilde på håp og optimisme. De truende kreftene blir bekreftet av mørke klanger, og uttrykket går fra innadvendt til aggressivt.»
Laurdag 6. februar klokka 18.15
Sjølvvalt:
Rococo Variations av Edward Gregson
Frå edwardgregson.com: The title of the work has been used before, of course, most notably by Tchaikovsky in his work for cello and orchestra. My set of variations follows the Tchaikovskian model in that it is based on a quasi-Baroque original theme, and has certain ‘dance-like’ characteristics in the variations, but beyond that all comparisons end.
There are six variations: Toccata, Siciliana, Waltz, Moto Perpetuo, Lament, and Fugal Scherzo, followed by a triumphant re-statement of the theme. Throughout, there is considerable contrast in the music, with the fast variations being rather virtuoso in character, sometimes with constantly changing time patterns, whilst the two slow variations (Siciliana and Lament) are in turn lyrical and pensive in mood with prominent solos and duets for a number of instruments.
Although the work overall is dedicated by my brother, each of the six variations pays tribute to a different composer whose contribution to the brass band repertoire during the second half of the twentieth century has been of great significance. To this end, all six composers have their own ‘musical signature’ embraced within the particular variation, a process which reaches its zenith, contrapuntally speaking, during the final variation and reprise of the theme.
Bjørsvik Brass 